I'm actually doing this!

Nylig tok forholdet mitt slutt, og jeg ble nødt til å finne ut hva jeg skulle gjøre videre. Når jeg flyttet inn hos samboeren min, ga jeg bort og solgte veldig mye. Hvorfor ta det med, når han hadde alt vi trengte? På det tidspunktet hadde jeg allerede levd delvis minimalistisk i noen år.

For å gjøre en lang historie veldig kort....der sto jeg. Hvor skulle jeg bo? Jeg hadde ikke penger til å kjøpe en ny leilighet, boligprisene i denne byen er veldig høye. Jeg hadde ingen møbler til å fylle en leilighet med, selv om jeg eventuelt fant en leilighet å leie der hunder var tillatt. Jeg hadde ikke engang LYST til å kjøpe nye ting! 

Så poppet ideen om å bo i en campingvogn opp. Og jeg ble så entusiastisk når jeg tenkte på det! Ville det være mulig her oppe, med lange vintre i et generelt tøft klima? Jeg hadde sett TV-programmer og YouTube-videoer om mini-hus verden over, og en drøm om å leve på den måten hadde sakte men sikkert tatt form. Kunne jeg gjennomføre det? 

"NEI FAEN HELLER!! Hva er det verste som kan skje?", tenkte jeg. Så jeg posted på en Facebook-gruppe at jeg var på utkikk etter et sted å plassere en campingvogn. Og jeg var kjemperedd, bekymret for reaksjonene jeg ville få. Men til min store overraskelse....den samme dagen fikk jeg tilbud om et sted å bo. På en gård utenfor byen, nært naturen og med alt jeg trengte i umiddelbar nærhet - alt jeg hadde drømt om. Deretter spurte jeg faren min om han kunne hjelpe meg med å finne den rette campingvogna. Og noen dager senere fant vi den. 

Snart henter jeg campingvogna, jeg har det perfekte stedet å bo, og jeg skal realisere en drøm. Jeg føler meg veldig heldig som har mulighet til å gjøre dette. Og jeg er redd! Jeg vet nesten ingenting om campingvogner, og jeg er sikker på at jeg vil møte mange utfordringer det er umulig for meg å forutse på dette tidspunktet. 

Men jeg kan gjøre alt jeg bestemmer meg for! Dette vil bli en fantastisk opplevelse. Og du er hjertelig velkommen til å bli med gjennom denne bloggen. <3

Livet er for kort til å være noe annet enn lykkelig! 

___________________________________________________________________________________

Recently my relationship ended, and I had to figure out what to do next. When I moved in with my boyfriend, I got rid of a lot of stuff. Why bring it, when he had everything we needed? At that point I had already led a semi-minimalist lifestyle for a few years. 

To make a long story very short...there I was. Where was I going to live? I had no money to buy a new apartment, the prices in this city are crazy. I had no furniture to fill an apartment, even if I could find a place to rent that allowed dogs. I didn't even WANT to buy new stuff! 

So...the idea of living in a caravan popped up. And I got so exited thinking about it! Would it be possible here, with the long winters and generally harsh climate? I had seen tv-shows and YouTube-videos about tiny houses all around the world, and a dream about living that way had slowly started to form. Could I do this myself?

"WHAT THE HELL!! What's the worst thing that can happen?", I thought. So I posted on a Facebook-group that I was looking for a place to put a caravan. I was really scared, worried about the reactions I would get. And to my surprise...that same day I found a place to live. On a farm outside the city, close to nature and with everything I needed right there - everything I had dreamed of. I then asked my father for help looking for the right caravan. And a few days later, we found it. 

Soon I will have the caravan, I have the perfect place to live, and I am going to fullfill a dream. I feel very blessed to be able to do this. And I'm scared! I know close to nothing about caravans, and I'm sure I'll have to face a lot of challenges I have no way of anticipating at this point. 

But I can do anything I set my mind to! This is going to be an amazing exerience. And I welcome you to join me through this blog. 

Life is too short to be anything than happy!