Alt det som er mitt, bærer jeg med meg / All that is mine, I carry with me

Jeg kom til verden som minimalist. Helt fersk. Et nytt liv. Jeg tok ikke med meg noe da jeg kom. Men brått var jeg her. Og straks fikk jeg ting. Min mor hadde kjøpt inn klær og utstyr som ble mine. Jeg fikk også merkelapper; et navn og nasjonalitet. Årene gikk og jeg fikk flere ting og mange nye merkelapper. Jeg ble gammel nok til å kjøpe mine egne ting, og merkelappene var blitt godt etablert. Det meste av tingene forsvant igjen etterhvert, og nye ting kom. Jeg har hatt ting jeg trengte, og veldig mye jeg bare hadde lyst på. Flere år vil gå, og jeg vil forhåpentligvis dø som en gammel dame med et langt og innholdsrikt liv å se tilbake på. Når jeg drar, tar jeg ikke noe med meg. Og alle minnene mine, erfaringene, kunnskapene, følelsene og tankene.....vil dø med meg. Det som er MEG vil bli borte. Alt det jeg eier helt og fullt, som ingen kan ta fra meg, vil bli borte den dagen jeg ikke er mer. Og det er det jeg mener; alt det som er MITT, virkelig mitt, bærer jeg med meg. 

(Sett på en annen måte; alt det jeg eier, DRAR jeg med meg... Haha!!!) 

Farvel, ting

Jeg er ikke knyttet til tingene mine. Om vogna med alt innhold forsvant i morgen, så hadde jeg ikke sørget nevneverdig over det jeg eier. Det eneste negative måtte ha vært å bli nødt til å skaffe seg nye ting... For akkurat det har jeg innsett; jeg TRENGER faktisk ting. Det er greit å ha et komfortabelt sted å sove, en tannbørst og klær på kroppen. Men hvor går grensen for hva man trenger, og hva man har LYST på? 

Folk spør meg om det fortsatt er fint å bo i campingvogna. Helt supert, svarer jeg! Og mener det virkelig. Men det er ikke supert fordi jeg liker selve vogna. Det er heller ikke supert fordi jeg bor her jeg bor. Det er ikke engang fordi jeg bare har ting jeg liker. Jeg elsker livet i vogna på grunn av FØLELSEN det gir meg. Det føles enkelt. Det føles fritt. Jeg har tid og rom til å puste, tenke, og kan gjøre eller ikke gjøre akkurat så mye jeg selv vil utenom arbeidstid. Ingenting jeg eier tar en stor del av tiden min. Jeg behøver ikke bruke helger og ferier på å pusse opp, klippe gress eller gjøre innkjøp. Jeg har ikke mye å vaske og holde i orden. Livsstilen min har gitt meg en følelse av at jeg har så mye tid. Og det jeg trenger er her, innenfor en rekkevidde av noen få meter. Faktisk har jeg mer enn jeg trenger, så etter å ha lest "Farvel, ting" er jeg nå igang med en ny rydderunde. Som er gjort på 1-2-3 fordi jeg ikke har så mye å rydde i.

Denne boken er ikke bare for de som ønsker å bli minimalister. Den er tankevekkende fordi den setter fingeren på den livsstilen som så mange har, mer eller mindre ubevisst, og får en til å tenke gjennom egne valg. Forfatteren påpeker at minimalisme ikke er målet, men en metode for finne frem til de tingene som virkelig er viktige. Hva er viktig for deg? 

9788279008354.jpg

 

 

 

Ventetiden er snart over / The wait is almost over

Lånepapirene er signert, og vogna hentes onsdag 19. april hvis alt går etter planen. Det er ennå så mye snø at jeg er usikker på om vogna kan plasseres der den skal stå permanent, men jeg får iallefall flyttet inn i den innen to uker. Jeg gleder meg!!!

_________________________________________________________________________________

The loan documents are signed, and I can go get my caravan wednesday April 19th, if everything works out as planned. I'm not sure if I can place the caravan permanently until the snow melts, but at least I'll be able to move into it within two weeks. I'm so excited!!! 

Hvorfor bo i en vogn? / Why live in a caravan?

Av mange ulike grunner har jeg flyttet veldig mye rundt i Nord-Norge. Jeg har pakket ned, flyttet og pakket opp tingene mine så mange ganger at jeg klarer nesten ikke telle dem lenger. Over tid har jeg fått færre og færre eiendeler - mye fordi flytting var så krevende. Jo mindre jeg eide, jo lettere ble det å flytte. Når jeg igjen tok et valg om å endre min livsituasjon, kjente jeg meg helt tom...flytting igjen. Finne et sted å bo, pakke ned, flytte, pakke opp, kjøpe nye møbler... Nei, jeg hadde rett og slett ikke lyst. Det knytte seg i magen ved tanken på å skulle kjøpe nye ting! Hvorfor skulle jeg gjøre det? For å ha noe å fylle opp en leilighet med? Det føltes helt meningsløst. Aller helst skulle jeg vært tømrer, slik at jeg kunne bygd mitt eget minihus på hjul! Eller kjøpt en campingvogn, for der er det jo allerede en seng og en sofa! Og sånn startet det...

  • Det er den minste "boligen" jeg kan tenke meg, som går an å bo i over tid. 
  • Den er flyttbar. 
  • Den inneholder alt jeg trenger i en bolig. 
  • Jeg trenger ikke bekymre meg for om hunden ødelegger noe, fordi vogna er min. 
  • Den koster mye mindre enn et hus eller en leilighet, tar få år å betale ned. 
  • Jeg synes campingvogner er skikkelig koselige! 
  • Jeg trenger faktisk ikke mer plass enn en 6 meter lang, 2.5 meter bred vogn. 
  • Jeg tror det blir en spennende opplevelse. 
  • Jeg trenger ikke gå mange skrittene før jeg er ute. Livet er best ute. 

Så sånn er det. For meg, akkurat nå, er en campingvogn et veldig godt alternativ som bolig. Og jeg gleder meg veldig mye! 

______________________________________________________________________________

I have moved around a lot in Northern-Norway, for many different reasons. I have packed, moved and un-packed so many times, I almost cannot count them anymore. Over time I have held on to less and less stuff - much because moving them was so demanding. When I chose to change my life situasion again, I felt completely empty....moving again. Find a place to live, pack, move and un-pack, buy new furniture.... No, I really didn't want to! I felt bad just thinking about buying new stuff! Why should I? In order to have something to fill up an empty apartment with? It didn't make any sense. I wished I was a carpenter, so I could build my own tiny house on wheels! Or buy a caravan, because they already have a bed and a couch! And that's how it all started... 

  • It's the smallest "house" I can imagine, that I can live in over time. 
  • I can move it around. 
  • It contains everything I need in a house. 
  • I don't have to worry about my dog breaking anything, because it's my caravan. 
  • It's more affordable than an apartment or a house, it's only a few years of downpayments.
  • I really like caravans, they're cosy! 
  • I don't need more space than a 6 meter long, 2.5 meter wide caravan. 
  • I think it'll be an exciting experience.
  • There's only a few steps from inside to outside. Life is better outdoors. 

So that's it. For me, right now, living in a caravan is the best option when it comes to housing. And I'm really looking forward to it!

 

What is minimalism anyway?

Før jeg ble en minimalist, syntes jeg minimalisme var kjedelig. Kjedelige hvite vegger, firkantede hus, tomme rom...du skjønner hva jeg mener? Men så oppdaget jeg at det fantes noe som het en minimalistisk livsstil. De siste årene har jeg lest mye om minimalisme og mennesker som har valgt denne livsstilen. Det finnes mennesker som bare eier det de får plass til i en ryggsekk, og som reiser verden rundt. Andre bor i minihus. Det finnes familier som bor i gjennomsnittlige hus, men velger å eie færre ting. Noen skriver blogger, noen har YouTube-kanaler. Og det finnes dem som bare velger å eie færre ting uten å definere seg selv som minimalister. 

Det finnes ikke et absolutt svar. Men jeg fant en god definisjon, jeg tror det var på www.theminimalists.com. Minimalisme betyr å leve med bare de tingene som tilfører noe av verdi til livet ditt, og fjerne resten. Minimalisme er et verktøy. Man kvitter seg med overflødige ting, for å kunne fokusere på det som virkelig betyr noe. 

Det jeg eier akkurat nå, kan forandre seg de neste årene. Jeg har valgt å bo i en campingvogn. Kanskje fortsetter jeg med det i mange år fremover, kanskje ikke. Jeg vet ikke. Det jeg vet, er at jeg ikke vil at eiendelene mine skal være en byrde. Jeg vil at livet mitt skal være enkelt. Ikke nødvendigvis lett, men enkelt. Og jeg har valgt merkelappen "minimalisme". 

______________________________________________________________________________

Before I became a minimalist, I thought of minimalism as boring. Plain white walls, square houses, empty rooms...you get the picture? Then I discovered there was something called a minimalist lifestyle. Over the years, I have read a lot about minimalism and people who have chosen this lifestyle. There are people owning only what fits in a backpack, travelling the world. There are people living in tiny houses. There are families with normal sized houses, just choosing to live with less stuff. Some write blogs, some have YouTube-channels. Some live with less without defining themselves as minimalists. 

There is no absolute answer. But I have found a good definition, I think it was on www.theminimalists.com Minimalism is living with only the things that adds value to your life, and eliminating the rest. Minimalism is a tool. You get rid of excess stuff, in order to focus on the things thats really important to you.  

What I own now, may change two years from now. I have chosen to live in a caravan. Maybe I'll continue to live in it for many years, maybe not. I have no idea. What I do know, is that I don't want my stuff to become a burden. I want my life to be simple. Not necessarily easy, but simple. And I have chosen the label "minimalism".  

I'm actually doing this!

Nylig tok forholdet mitt slutt, og jeg ble nødt til å finne ut hva jeg skulle gjøre videre. Når jeg flyttet inn hos samboeren min, ga jeg bort og solgte veldig mye. Hvorfor ta det med, når han hadde alt vi trengte? På det tidspunktet hadde jeg allerede levd delvis minimalistisk i noen år.

For å gjøre en lang historie veldig kort....der sto jeg. Hvor skulle jeg bo? Jeg hadde ikke penger til å kjøpe en ny leilighet, boligprisene i denne byen er veldig høye. Jeg hadde ingen møbler til å fylle en leilighet med, selv om jeg eventuelt fant en leilighet å leie der hunder var tillatt. Jeg hadde ikke engang LYST til å kjøpe nye ting! 

Så poppet ideen om å bo i en campingvogn opp. Og jeg ble så entusiastisk når jeg tenkte på det! Ville det være mulig her oppe, med lange vintre i et generelt tøft klima? Jeg hadde sett TV-programmer og YouTube-videoer om mini-hus verden over, og en drøm om å leve på den måten hadde sakte men sikkert tatt form. Kunne jeg gjennomføre det? 

"NEI FAEN HELLER!! Hva er det verste som kan skje?", tenkte jeg. Så jeg posted på en Facebook-gruppe at jeg var på utkikk etter et sted å plassere en campingvogn. Og jeg var kjemperedd, bekymret for reaksjonene jeg ville få. Men til min store overraskelse....den samme dagen fikk jeg tilbud om et sted å bo. På en gård utenfor byen, nært naturen og med alt jeg trengte i umiddelbar nærhet - alt jeg hadde drømt om. Deretter spurte jeg faren min om han kunne hjelpe meg med å finne den rette campingvogna. Og noen dager senere fant vi den. 

Snart henter jeg campingvogna, jeg har det perfekte stedet å bo, og jeg skal realisere en drøm. Jeg føler meg veldig heldig som har mulighet til å gjøre dette. Og jeg er redd! Jeg vet nesten ingenting om campingvogner, og jeg er sikker på at jeg vil møte mange utfordringer det er umulig for meg å forutse på dette tidspunktet. 

Men jeg kan gjøre alt jeg bestemmer meg for! Dette vil bli en fantastisk opplevelse. Og du er hjertelig velkommen til å bli med gjennom denne bloggen. <3

Livet er for kort til å være noe annet enn lykkelig! 

___________________________________________________________________________________

Recently my relationship ended, and I had to figure out what to do next. When I moved in with my boyfriend, I got rid of a lot of stuff. Why bring it, when he had everything we needed? At that point I had already led a semi-minimalist lifestyle for a few years. 

To make a long story very short...there I was. Where was I going to live? I had no money to buy a new apartment, the prices in this city are crazy. I had no furniture to fill an apartment, even if I could find a place to rent that allowed dogs. I didn't even WANT to buy new stuff! 

So...the idea of living in a caravan popped up. And I got so exited thinking about it! Would it be possible here, with the long winters and generally harsh climate? I had seen tv-shows and YouTube-videos about tiny houses all around the world, and a dream about living that way had slowly started to form. Could I do this myself?

"WHAT THE HELL!! What's the worst thing that can happen?", I thought. So I posted on a Facebook-group that I was looking for a place to put a caravan. I was really scared, worried about the reactions I would get. And to my surprise...that same day I found a place to live. On a farm outside the city, close to nature and with everything I needed right there - everything I had dreamed of. I then asked my father for help looking for the right caravan. And a few days later, we found it. 

Soon I will have the caravan, I have the perfect place to live, and I am going to fullfill a dream. I feel very blessed to be able to do this. And I'm scared! I know close to nothing about caravans, and I'm sure I'll have to face a lot of challenges I have no way of anticipating at this point. 

But I can do anything I set my mind to! This is going to be an amazing exerience. And I welcome you to join me through this blog. 

Life is too short to be anything than happy!